DillDallDesign

Nå, for bare en liten time siden, pakket jeg ut av siste eske, eller rettere sagt, jeg pakket ut av en gammel koffert som jeg ikke har sett i på tre år. Flytting er noe dritt, nå som alt er ute av kasser, esker og kofferter må jeg nå bruke minst en uke til til å å finne en brukbar plassering i huset til tingene mine, deretter må flyttestøvet vaskes av og forhåpentligvis blir jeg ferdig med det meste før sjømannen min kommer hjem og vi får besøk nordfra. I skrivende stund ser det lovende ut, og jeg har til og med klart å oppdrive saker og ting som jeg har, kremt, savnet i flere år.

En av disse tingene fant jeg kofferten jeg åpnet for en time siden var kameraet mitt, det var ikke det første kameraet mitt, men mitt andre. På lappen inni stod det at det sist ble brukt i 1989, men jeg tipper det ble brukt for første gang gode 60 år før det. Er det noen som vet når Kodak-kameraet mitt er ifra?

Uansett, jeg har begynt å flytte skikkelig inn på hobbyrommet mitt. Jeg håper virkelig å ha noen dager til overs til dilldalling på hobbyrommet mitt når jeg har fatt alt på plass og vasket. Ihvertfall ett par dager med hobbyting før jeg begynner i ny jobb hadde vært fint!

Jeg gleder meg som en unge til det meste akkurat nå, men fy så kjedelig det har vært å pakke ut!

Jeg skal flytte, om tre dager skal jeg flytte og få meg samboer og alt det som hører til. Jeg har til og med klart å få meg ny jobb, så alt ligger til rette for at jeg skal kunne glede meg noe helt uoverkommelig til dennne forandringen, noe jeg også gjør. Jeg gleder meg faktisk så mye at fantasi og drømnmer tar helt overhånd, og konsentrasjonen rundt det å pakke tingene mine i kasser er lik null. Det begynner å haste, men strengt tatt trenger jeg knappe to dager på meg, jeg har ikke akkurat bodd stort de siste årene. Men, det er nok av ting og bøker som må i kasser. Jeg tror jeg stresser litt!

For en måned siden begynte jeg å forberede flyttingen ved å smelte om lysrester. Jo, du leste riktig; “Forberede flyttingen ved å smelte om lysrester”. Jeg ville i det minste ta med meg hele lys på flyttelasset og ikke lysrester. Så, vel, de ble ikke så verst tatt i betraktining at det er minst fem år siden sist jeg gjorde det sist, men alt kan bli bedre!

Butikken min på epla, http://epla.no/shops/dilldalldesign/, er absolutt tilgjenglig selv om jeg har flyttekasser på gang. Og ja, jeg har ikke lagt ut nye varer på aldri den tid, det betyr ikke at det er en “død butikk”, bare at jeg ikke har lagt ut nye varer.

… hva skal jeg si! Jeg dro fram symaskinen i helga, og alt ble bare kaos. Jeg må visst ha litt mer tålmodighet hvis jeg skal sy klær til meg selv. Jeg må for eksempel ta meg tid til å måle korrekt og å tegne mønster.

Det er mye lettere å sy lapper, rett fram, problemet er bare at det finnes grenser for hvor mange tepper man trenger, og for hvor mange en kan gi bort!

I helga hadde jeg så mange ting jeg ville lage at jeg startet på tre forskjellige ting. Det ble noe på det ene bordet og noe på det andre. Heldigvis ble det ikke noe på det tredje fordi da hadde det blitt kaos.

Jeg oppdaget at det var litt få ting under “Pensel, penn, blyant og papir”. Det kommer vel egentlig ganske enkelt av at jeg sjeldent tegner og maler. Det krever mye energi og konsentrasjon å tegne, det rekker ikke med en halv time her og en time der for å lage et bilde. Men, med sjeldne mellomrom blir det jo noe av og til, som dette portrettet jeg tegnet i mai 2010.

For en ukes tid siden ble jeg forlatt alene på http://www.stoffogstil.no/ på Sørlandsparken. Før jeg visste ordet av det hadde jeg handlet for omtrent fire ganger mer enn planlagt. Det var selvfølgelig altfor mange ting jeg hadde bruk for, ihvertfall der og da og en eller annen gang i framtiden.

Skoleferien begynte denne uka, og de tre første dagene ble tilbrakt forran symaskinen. Vi snakker om fra da jeg stod opp om morgenen til jeg la meg i tretida om natta.

Jeg sydde kjoler, kjoler til små jenter. Jeg kjøpte mønsteret på Stoff og stil og sydde i vei. De to første kjolene jeg sydde skal jeg gi bort, og de andre…? Vel, jeg ser folk selger dem på epla.no, de bruker det samme mønsteret som meg, så det er vel ikke spesielt originale kjoler, men hvorfor skal jeg være mer original enn andre når jeg hadde det så gøy med sy dem?

Siden dagen for lengst er forbi, og den falne pirat har blitt voksen, kan jeg endelig legge ut et bilde av kortet som konfirmanten fikk.