DillDallDesign

I dag har jeg ikke gjort det jeg skulle i det hele tatt, istedenfor har jeg gjort to andre nyttige ting. For det første har jeg åpnet en side for DillDallDesign på facebook. Jeg håper den vil få noen treff etterhvert. Ta gjerne en titt på http://www.facebook.com/pages/DillDallDesign/114317388645244 .

Den andre tingen jeg har brukt dagen på er å nikkelteste smykkene jeg har laget. Alle smykkene jeg har på lager ble testet, og kjipt nok kom noen av dem svært uheldig ut av det. Jeg anbefaler alle som lager smykker, særlig hvis du lager for salg, å nikkelteste dem. Du får kjøpt en enkel test hos http://www.perlehusetpaanett.no/index.php?nr=90&case=4&id=722&idkategori=191&kat_name=&prod_name=Nikkeltest&startrow=

Den er enkel og grei å bruke, dog du kan få kjøpt billigere tester på apoteket.

Da jeg var ferdig med å teste byttet jeg ut smykkedeler som testet positivt for nikkel med deler som hadde testet negativt. Jeg klarte å redde noen smykker, og fikk samtidig litt mindre i skrinet mitt med smykkedeler. Det er merkelig at forhandlere av smykkedeler kan tillate seg å ikke selge nikkelfrie deler, det er tross alt ikke lov å selge smykker med nikkel i i Norge. Forhandlere som hadde nikkelfrie smykkdeler viste seg å være: http://www.hobbyhimmelen.no/catalog/ , http://www.perlehuset.no/ , http://www.sloyd-detaljer.no/default.aspx og http://www.pandurohobby.no/pan/IboxServlet?p=SHOP&m=1 .

Jeg har innsett at å kun bruke kameraet på iPhonen min ikke holder i lengden. Jeg har derfor, om enn noe spontant, gått til innkjøp av et nytt kamera.

Jeg dro til byen i går for å hente ett par sko hos skomakeren, ett par herlige sko med høye heler. Bredfota som jeg er så måtte skoene blokkes. Bussen tar en time hver vei, og det går ingen busser hjem igjen mellom klokka 10.00 og 15.00. Så, med mange timer til overs trasket jeg rundt i Kvadraturen. Etter omtrent tre minutter fram og tilbake endte jeg opp med nytt kamera, skoen glemte jeg å hente. Jeg var drittsur da jeg oppdaget forglemmelsen omtrent em time etter at jeg kom hjem. Det var jo tross alt sko og ikke kamera jeg skille komme hjem med!

Men, nytt kamera har jeg, og gode bilder tar det og! Det er et herlig kompaktkamera av merket Leica. Jeg følte meg jålete da jeg kjøpte det, men sannheten er vel at når det kommer til visse ting er særdeles jålete!

http://www.japanphoto.no/product/digitalkamera/leica/leica-v-lux-20/

På grunn av en islandsk båt har jeg endt opp med en “alenehelg” denne helga. Så, hva skal man finne på når man ikke vil rette prøver, og den opprinnelige planen om “kosehelg” gikk i dass?

Vel, jeg malte en boks og lagde noen “tags” som matchet bokser jeg allerede hadde liggende. Så, nå ligger gaveboksene klare til å brukes ved første anledning. Jeg tok også noen foto, ett av dem utmerket seg som særdeles bra: Et bilde av en boks til fruktdrops. Jeg skrev ut dette bildet og lagde postkort av det. Noen ganger er jeg rett og slett fornøyd med meg selv.

Da jeg dro ut maleutstyret mitt gikk det opp for meg at vannkoppene mine – et par nugattibokser – var av heller gammel dato. Jeg har visst hatt dem siden jeg gikk på videregående, altså siden 1991-1992. Er det noen som påstår at jeg ikke tar vare på tingene mine?

Jeg har ihvertfall unngått å furte i dag!

Og ja, merkelig nok ble alt jeg gjorde gjort mens jeg så på Star Trek: Enterprise. Wow, Jonathan Archer er mannen!

Jeg sliter, jeg sliter med tre klesskap fulle av ting som skal lages. Noen av tingene er kun på idestadiet, andre er klare til og monteres. Det er en uoverkommelig liste av uferdige prosjekter som ligger der og venter.

Det er særlig quiltingen og stoffene som ligger der, maling, papirer, hekletøy… Okei, det er det meste. Men, da jeg dro fram symaskinen her om dagen, sydde jeg i en time og var ikke nærheten av å begynne og fullføre noe. Noen lapper ble sydd i sammen, men det var det. Det blir sikkert en fin quilt en gang, jeg håper bare at det ikke tar flere år før den blir ferdig. Lappene har tross alt ligget oppklippet i fem år allerede. Jeg burde skjemmes, men gjør det ei! Jeg er da i full jobb, og kjeder meg aldri, så det at tingene ligger der, det plager ingen andre enn skapet som blir fullere og fullere etterhvert som tiden går.

Sånn innimellom alt annet har jeg klart å dytte ut ett nytt kort de to siste dagene. Det var litt herlig, håndmalt og skeivt med bling og glitter ligger det der og koser seg nå. Jeg er igrunnen ganske stolt, hvis du visste hvor mye annet jeg egentlig burde ha gjort mens jeg laget dette så hadde du nesten skammet deg stolt sammen med meg.

I tillegg har jeg printet ut en haug av kort med hodeskallerosetten på. Disse kortene skal jeg bruke som Mail Art. Dessverre har det seg slik at jeg har så lite tid til overs at noen hobbyer må gå tapt, Mail art, zining og ATC’er er desverre noen av hobbyene som må trappes ned på. Disse kortene skal derfor, dessverre, brukes til et par siste ord til noen av mine Mail Art forbindelser.

Jeg er ukonsentrert for tida, noe som igjen fører til at det jeg koser meg med må være dillete, fiklete og helt hjerndødt. Fargelegging står derfor høyt på lista over ting jeg finner komfortabelt. For noen uker siden lagde jeg en “Kaleidoskop rosett” i PhotoShop, en liten mønsterrapport tegnet for hånd, som igjen ble repetert i PhotoShop. For et par dager siden fargela jeg den, og jeg ble rett fornøyd med resultatet mitt!

Jeg vil bare legge ut et par små bilder av de kortene jeg har laget nå i januar. Det har vært vanskelig å samle seg og få gjort noe som helst den siste tida. Det har derfor bare blitt et par kort på meg. Dessverre har jeg funnet ut at det er vanskelig å ta gode bilder med de kameramulighetene jeg har. Når kortene har høye motiver nytter det tydeligvis heller ikke å bruke scanneren.

Jeg elsker smykker! Når jeg er i en butikk som selger perler sikler hendene mine som en barnemunn i en godtebutikk. Alt blir til et skattekammer som jeg råder over. Jeg elsker å lage smykker. Jeg er sikkert ikke spesielt flink, ihvertfall ikke flinkere enn andre, men jeg tenker at hvis alle andre hadde gledet seg like mye som meg når de holdt på, så ville det ikke vært mange tårer å spore i verden.