DillDallDesign

Jeg sliter, jeg sliter med tre klesskap fulle av ting som skal lages. Noen av tingene er kun på idestadiet, andre er klare til og monteres. Det er en uoverkommelig liste av uferdige prosjekter som ligger der og venter.

Det er særlig quiltingen og stoffene som ligger der, maling, papirer, hekletøy… Okei, det er det meste. Men, da jeg dro fram symaskinen her om dagen, sydde jeg i en time og var ikke nærheten av å begynne og fullføre noe. Noen lapper ble sydd i sammen, men det var det. Det blir sikkert en fin quilt en gang, jeg håper bare at det ikke tar flere år før den blir ferdig. Lappene har tross alt ligget oppklippet i fem år allerede. Jeg burde skjemmes, men gjør det ei! Jeg er da i full jobb, og kjeder meg aldri, så det at tingene ligger der, det plager ingen andre enn skapet som blir fullere og fullere etterhvert som tiden går.

Jeg vet ikke når det startet, men jeg har alltid tegnet, brodert, malt, sydd, fiklet og bygd. Noen av oss er bare sånn tenker jeg, vi holder bare på i det uendelige. Vi drømmer om det om natten og gleder oss over ståltråd, silkebånd og ullgarn om hverandre. Det er som om alle disse uferdige materialene ble skapt kun for oss og ingen andre. Grådige trasker vi inn i hobbybutikker, eller drasser med oss andre menneskers søppel som vi anser som interessant. Det kan jo bli til noe, den boksida, det ødelagte smykket, det gamle lakenet. Man er da ikke idiot, man kaster da ikke skatter!

Så, jeg har alltid gjort det; lagd noe. Jeg begynte å tegne tidelig. Jeg fikk mammas restegarn og broderstoff og broderte hus med lange sting som femåring. Jeg klatret i trær og heklet samtidig. Jeg spikket på pinner og malte trær på dem, og drømte om å bli kjendiskunstner.

Jeg tok tegnefag på videregående, men det stoppet der. Istedenfor å bli kjendiskunstner endte jeg opp som en helt vanlig lærer som ikke får tida til å gå opp. Jeg sitter på jobb og drømmer om å klippe og lime. Skapene renner over av utstyr og materiale, det er igrunnen ganske tragisk. Jeg har drevet aktivt med Mail Art i flere år nå, men det blir forpliktende på en måte jeg ikke klarer å oppfylle. Det ender opp med at jeg lager mye skrap og sender ut i verden ( http://en.wikipedia.org/wiki/Mail_art ) Selv om Mail Art er frigjørende, er det mye av det jeg lager som ikke hører hjemme som Mail Art. Så, derfor denne bloggen. Denne bloggen rett og slett for å kunne vise fram noe av “strevet” mitt uten de helt store anstrengelsene.

Også var det et problem til da; det finnes grenser for hvor mye av det jeg lager som venner og familie kan orke å ta imot. Jeg holder på å åpne en “butikk” på http://epla.no/ . Dette først og fremst for å se om jeg holder mål, om jeg er noe god i det hele tatt. Problemet med http://epla.no/ er at hver gang jeg besøker siden finner jeg ett eller annet fantastisk som jeg bare må ha. Målet mitt er å gå i null med utgiftene, det hadde vært fryktelig gøy!